Min historie i bilder
Det har vært både opp- og nedturer. Dette er min historie fortalt i bilder.
Som forelder i min situasjon kan følelsene gå som en berg og dalbane, hvor man kan bli svært lei seg, og full av følelsene både skam og skyld for at man har vært glad. Glad alene. Da er det greit å trekke seg helt tilbake, alene. Jeg trengte det.
Det er konstante stormer jeg har gått i, både fysisk og psykisk.
Når det alltid har manglet to, så har de på en eller annen måte vært med likevel.
Det kan være veldig forskjell på hvordan man ser ut på utsiden og hvordan man føler man ser ut på utsiden. Innimellom er følelsene på vranga.
Det er rart å gå fra dette, til å faktisk kunne lykkes med noe jeg også.
Alle følelser som river og sliter i en kan overtale en selv til å tro man er en ubrukelig hulder som ingen vil ha, som ikke fortjener lykke. Men det er feil. Veldig feil
Foto: Bakken Photo/ Becca Bakken
Når jeg grubla, så gikk jeg. Uansett vær. Og jeg gikk mye!
Innimellom, selv ikke altfor ofte, kunne selv jeg kjenne på indre sjelero. Jeg er jo uansett mamma i sjelen
Jeg har klart kose meg på festivaler og konserter, men det koster mye, og mest av dårlig samvittighet når jeg har kommet hjem. Selv når jeg bodde alene. Man pålegger seg lett en følelse av at det forventes man er offer, og bare er hjemme alene hele tiden og er trist.
Jeg kan aldri klare å flytte tilbake til der jeg kom fra, men jeg bærer stolt genseren min mamma har strikket til meg derfra: Marker-genseren.
Jul, høytider og merkedager var vanskelig. Bursdager. Flyttedager. Skolestart og sommerferie. Konfirmasjonsdagen. Da døde jeg, nesten. Hjertet knakk. Sånn seriøst.
Uansett, prestasjoner eller forandringer, har jeg aldri klart rømme fra min historie, og nå må den faktisk sies.
